6 årsaker som forklarer mangelen på arbeidskraft i produksjonsindustrien.

Økonomien begynner å komme til hektene og forbruket nærmer seg nivået det lå på før pandemien, dermed gjør bedrifter over hele verden en innsats for å komme tilbake til fullt produksjonsnivå. Men, produksjonsindustrien sto allerede overfor en massiv mangel på arbeidskraft lenge før pandemien rammet. Mangelen på arbeidskraft er en viktig faktor som står i veien for denne opphentingen.

En studie fra 2018 spådde at mer enn 8 millioner globale stillinger innen produksjon og logistikk kunne stå tomme innen 2030. Pandemien gjorde det mer utfordrende for selskapene å tiltrekke seg og beholde ressurspersonene de trenger for å innfri produksjonskravene.

For å overvinne denne enorme utfordringen er det viktig å identifisere årsakene bak denne mangelen på arbeidskraft. Her skal vi ta en titt på noen av faktorene som driver denne mangelen i industrien. Du kan også se mer på statistikken bak den globale mangelen på arbeidskraft i vår guide nedenfor.

hvorfor er det en mangel på arbeidskraft i produksjonsindustrien?

Det finnes ikke noe enkelt svar på hvorfor det er en mangel på arbeidskraft i produksjonsindustrien. Noen svar kan knyttes til pandemien, mens andre svar bunner i problemer som har ligget til grunn i årevis. 

Her er noen potensielle årsaker til dagens mangel på arbeidskraft innen produksjonsindustrien: 

1. bivirkninger av covid-19

Det ville være umulig å diskutere dagens vedvarende mangel på arbeidskraft uten å forstå rollen som covid-19 spiller. Arbeidstakere uansett bransje ble stilt overfor enestående utfordringer som i stor grad endret måten de ser på sin egen rolle i arbeidsstyrken. Mens pandemien forårsaket mange forskjellige bivirkninger som kan påvirke dagens mangel på produksjonsarbeidere, følger det her en liste over de største utfordringene.

• mangel på stabilitet

Forstyrrelser i de globale forsyningskjedene har i betydelig grad påvirket produksjonen på produksjonsanlegg over hele verden. For eksempel har slike forstyrrelser som involverer halvledere, i stor grad påvirket bil- og elektronikkindustrien. Studier viser at halvledermangelen tvang Ford til å produsere 672 000 færre lette kjøretøy globalt bare i første kvartal av 2021. I tillegg rapporterte ACEA (European Automobile Manufacturer's Association) at denne mangelen ville ført til produksjon av 500 000 færre biler i 2021.

Redusert produksjon førte naturligvis til at etterspørselen etter arbeidstakere ble redusert. Dette fikk enkelte i industrien til å bekymre seg for stabiliteten til jobbene deres hvis forstyrrelsene i forsyningskjedene skulle fortsette å hindre produksjonen.

Det er desverre sannsynlig at krigen mellom Russland og Ukraina bare vil intensivere disse problemene. For det første opplever produsentene at prisene på både gass og forsyninger skyter i været. For det andre vil en pågående krig sannsynligvis øke forstyrrelsene i forsyningskjedene. Kombinasjonen av disse problemene kan presse produsentene til å ta tøffe kostnadsbeslutninger som kan påvirke arbeidstiden og lønningene til arbeidstakerne.

• støtte til psykisk helse 

Under pandemien ble arbeidstakere innen produksjon og logistikk stilt overfor en rekke utfordringer. Noen opplevde hyppige nedstengninger og midlertidige permitteringer, mens andre opplevde å måtte jobbe lange dager på grunn av bemanningsmangel og krav fra forbrukerne. På hjemmebane var det også nye utfordringer for arbeidstakerne, som stengte skoler og omsorg for eldre slektninger. Disse problemene er så utbredt at en studie viste en topp i utbrenthet på 86 % blant arbeidstakere i produksjonsindustrien i løpet av 2020. 

Stresset dette medførte hjemme og på jobb økte nivået av psykiske problemer, slik som angst og depresjon, blant arbeidstakere over hele verden. I enkelte tilfeller hindrer disse psykiske problemene arbeidstakerne i å komme tilbake på jobb. 34 % av produksjonsbedriftene i Storbritannia rapporterte at ansatte har sluttet fordi det mentale velværet deres ikke ble tatt vare på. 

For å kunne hjelpe arbeidstakerne å takle utfordringene de nevnte stressfaktorene medfører, kan arbeidsgivere tilby støttetjenester for psykisk helse. Dette kan for eksempel være velferdsundersøkelser, rådgivningstjenester på nettet og en mer liberal holdning til permisjoner.

• ønske om fleksibilitet 

En hovedutfordring mange bedrifter står overfor er den begrensede muligheten til å tilby fjernarbeid eller hjemmekontor. Pandemien har lært mange arbeidstakere hvor viktig det er å ha en god balanse mellom arbeid og fritid. Ifølge vår siste Randstad Employer Brand Research-rapport rangerer faktisk ansatte balanse mellom arbeid og fritid som den nest viktigste motivatoren for å bytte jobb.

Selv om fjernarbeid kanskje ikke er mulig for mange produsenter, er det fortsatt ting selskapet ditt kan gjøre for å tilby større fleksibilitet. Ekstra betalt fritid kan for eksempel gi de ansatte de ekstra dagene de trenger for å håndtere personlige problemer. Bruk av andre strategier, for eksempel skiftbytte, frivillig kontra obligatorisk overtid, komprimerte skiftplaner og muligheter for deltidsarbeid, kan bidra til å utvide kandidatpoolen og forbedre resultatene av rekrutteringen.

2. lave lønninger

Den vedvarende mangelen på arbeidskraft har også utløst et kandidatdrevet arbeidsmarked. Mange av dagens arbeidstakere krever høyere lønn. Lønn er tross alt ofte den sterkeste motivatoren for å bytte jobb. Ifølge employer brand-forskningen vår rangerer faktisk 62 % av arbeidstakere over hele verden lønn som den viktigste faktoren for å begynne eller slutte i et selskap.

Kravet om høyere lønninger sammen med de økende bekymringene for inflasjonen presser enkelte produsenter til å øke lønningene. Ifølge den amerikanske organisasjonen National Association of Manufacturers planlegger produsenter som holder til i USA, å øke lønningene med 3,5 % i 2022.

Det er viktig for produsentene å revurdere lønnstilbudene sine for å finne ut av hvordan de står sammenlignet med bransjestandardene. Om nødvendig kan det hende at selskapet ditt må justere lønnstilbudene for å møte dette kravet. 

3. negativ oppfatning av produksjonsindustrien

Produksjonsindustrien har hatt et imageproblem lenge før den globale pandemien rammet. Selv om de aller fleste mener at produksjon er viktig, innrømmet én av tre foreldre i USA faktisk at de ikke ville oppmuntre barna sine til å satse på en jobb innen produksjon. Hva kommer denne negative oppfatningen av? Det er flere grunner til dette. 

For det første tror mange at jobber innen denne industrien er veldig teknologisk utviklet og krever hardt fysisk arbeid med lange arbeidsdager og lave lønninger. Selv om noen av disse oppfatningene kan være sanne, klarer ikke produksjonsbedriftene å fremheve verdien av å tilby kvalitetsvarer til forbrukerne. Dagens arbeidstakere, spesielt de yngre generasjonene, ønsker å føle at arbeidet deres har mening. Produsentene må bli bedre til å fremheve fordelene produktene deres gir samfunnet, samt det dynamiske og teknologidrevne miljøet man finner på det moderne fabrikkgulvet.

En annen misforståelse er at det ikke finnes muligheter for karriereutvikling innen produksjonsindustrien. Hvis produsentene ønsker å tiltrekke seg yngre generasjoner, må de fremheve opplærings- og utviklingsprogrammene de har for de ansatte, slik at nåværende og potensielle arbeidstakere forstår hvordan de kan vokse med selskapet. For eksempel opprettet Schneider Electric noe de kalte "Schneider Electric University" for å lære opp ansatte på ulike nivåer i selskapet. Selskapet har også "Energy University," som er en gratis nettplattform der de ansatte kan velge mellom mer enn 200 kunnskapsbaserte kurs.

4. mangel på mangfold

Mangel på mangfold i arbeidsstyrken har plaget produksjonsindustrien i årevis, særlig med tanke på likestilling. Selv om industrien har gjort store fremskritt for å forbedre mangfoldet på arbeidsplassen, viser studier at kvinner globalt utgjør mindre enn 30 % av hele arbeidsstokken innen produksjonen. Det må gjøres mer for å lokke kvinnene til bransjen. Produsentene må for eksempel vurdere jobbtilbudene sine og justere arbeidsplassene slik at de kan bygge opp en mangfoldig arbeidsstyrke. 

Enkelte organisasjoner har gjort tiltak for å forbedre bildet av produksjonsindustrien. For eksempel har National Association of Manufacturers i USA gjennomført en markedsføringskampanje til en verdi av 14 millioner dollar, referert til som «Creators Wanted», i et forsøk på å styrke mangfoldet på arbeidsplassen og tiltrekke seg flere potensielle kandidater. 

5. aldrene arbeidstakere

Mens den aldrende arbeidsstyrken påvirker arbeidsgivere på tvers av bransjer, påvirkes industrien spesielt sterkt. For eksempel:

• 20 % av britiske arbeidstakere i produksjonsindustrien er 55 år eller eldre
• 30 % av produksjonsarbeiderne i Sør-Korea er 50 år eller eldre
• 22 % av kanadiske arbeidstakere i industrisektoren er 55 år eller eldre

Ikke bare betyr disse førtidspensjoneringene at arbeidsgivere i industrien nå må erstatte disse ledige stillingene, men de mistet også kompetansen og kunnskapen til disse erfarne arbeidstakerne. 

For arbeidsgiverne er det viktig å utvikle et mentor- eller lærlingprogram, slik at eldre arbeidstakere kan overføre kompetanse og kunnskap til de yngre generasjonene. Det er også viktig å ha en erstatningsstrategi på plass for å bidra til å fylle disse ledige stillingene.

6. høyere etterspørsel etter teknologirelatert kompetanse

En annen stor utfordring industrien står overfor, er implementeringen av avansert teknologi på arbeidsplassen. Det stemmer at bruken av denne teknologien, for eksempel robotikk og 3D-utskrift, har gjort det mulig for produsentene å automatisere mange oppgaver som arbeidstakerne pleide å utføre manuelt. Selv om denne omstillingen til automatisering har eliminert millioner av jobber i produksjonsindustrien, har den også åpnet dørene for en rekke nye jobber.

Dessverre krever disse nye jobbene en ny kompetanse som mange produksjonsarbeidere rett og slett ikke har. Denne faktoren har tvunget bedriftene til å prøve å skaffe seg denne kompetansen. Dette problemet er så utbredt at anslagsvis 10 millioner produksjonsjobber over hele kloden blir stående ledige på grunn av kompetansegapet. For å bekjempe dette problemet investerer mange arbeidsgivere i å omskolere og heve kompetansen til de nåværende arbeidstakerne, for å sikre den spesifikke kompetansen som selskapet trenger.

hva slags kompetanse er mest etterspurt?

Dagens mangel på arbeidskraft er så omfattende at produsentene rekrutterer til nesten alle stillinger. Det er imidlertid noen få jobbroller som det er svært stor etterspørsel etter i dag, for eksempel: maskinoperatører, samlebåndsarbeidere, sveisere, elektrikere og CNC-mekanikere og ingeniører.

Kompetansen som kommer til å være mest etterspurt i nær fremtid, inkluderer evnen til å samarbeide på tvers av produksjonsdisipliner, og å kunne samhandle med kunder og partnere på måter som dagens arbeidsstyrke ofte ikke gjør. I en studie fra Deloitte, oppga produksjonsledere at de fem fremste typene kompetanse som vil bli mye mer etterspurt de kommende årene på grunn av økningen i automatisering og avansert teknologi, er:

• teknologi/datakunnskaper
• digitale ferdigheter
• programmeringskompetanse for roboter/automatisering
• arbeid med verktøy og teknologi
• evne til kritisk tenkning

Mangelen på arbeidskraft er en stor utfordring for produksjonsbedriftene. Derfor er det svært viktig å forstå årsakene som ligger bak slik at man kan unngå denne mangelen. Få mer innsikt i årsakene vi har sett på i denne artikkelen ved å laste ned vår guide, som ser nærmere på statistikken bak mangelen på kvalifisert arbeidskraft.