hvorfor er det en global mangel på arbeidskraft?

Det har aldri vært mer krevende for norske bedrifter å ansette enn i etterkant av pandemien. Den samme kandidatmangelen vi merker rammer også selskaper fra hele verden. Undersøkelser anslår at det vil være en estimert mangel på 85 millioner arbeidstakere over hele verden innen 2030.

Det er mange felles faktorer på tvers av ulike økonomier som gir grobunn for denne mangelen på kandidater, mens andre utfordringer er unike for spesifikke regioner, bransjer og stillingstyper. Last gjerne ned vår guide der du kan lese om 7 faktorer som forklarer den globale mangelen på arbeidskraft.

hva vil det si at det er mangel på arbeidskraft?

Vanligvis oppstår det mangel på arbeidskraft når det ikke er nok tilgjengelige arbeidstakere som er aktive på arbeidsmarkedet for å dekke etterspørselen etter ansatte. I Norge rapporterer feks SSB om at det er ca 100 000 ledige stillinger, mens vi har en arbeidsledighet som er lavere enn på over 10 år. 

Dette høye nivået av jobbmuligheter påvirker ikke bare arbeidsgiverne i Norge. Tidlig i 2022 f.eks. slet arbeidsgiverne i Europa med å fylle over 1,2 millioner ledige jobbroller, mens arbeidsgiverne i Australia jobber med å fylle nesten 400 000 ledige stillinger. I 2021 hadde dessuten Singapore 163 ledige stillinger for hver hundrede tilgjengelige kandidat.

hva er drivkreftene bak mangelen på arbeidskraft?

Selv om virkningen av dagens mangel på arbeidskraft varierer alt etter sted og bransje, er det sannsynligvis en av de største utfordringene i moderne historie. For å overvinne denne enorme utfordringen er det viktig å identifisere årsakene bak denne massive mangelen på arbeidskraft.

Her skal vi ta en titt på noen av faktorene som driver denne mangelen.

1. covid-19

Det ville være umulig å diskutere dagens mangel på arbeidskraft uten å anerkjenne rollen som den globale pandemien spiller. Per mars 2022 har WHO rapportert om at mer enn 6 millioner mennesker er døde på grunn av pandemirelaterte problemer, mens millioner av andre sliter med langtidsvirkningene av viruset.

Denne faktoren alene har ført til store forstyrrelser på arbeidsplasser rundt om i verden. Men det er ikke alt. Den langvarige globale pandemien har ført til en rekke utfordringer for arbeidsgivere og ansatte, herunder:

• psykiske problemer

Tidlig i pandemien begynte fagfolk innen psykisk helse å uttrykke bekymring for den globale pandemiens innvirkning på arbeidstakernes psykiske helse. I dag ser det ut til å ha vært hold i disse varslene. Det statistiske sentralbyrået i Storbritannia rapporterer at halvparten av de over 400 000 ansatte som forlot arbeidsstyrken mellom februar 2020 og november 2021, gjorde det på grunn av langvarige psykiske problemer. I USA viser en fersk undersøkelse at to tredjedeler av millennials som sluttet i 2021, oppgav psykisk helse som hovedårsaken.

• forstyrrelser i innvandringen

Migrantarbeidstakere utgjør 5 % av den globale arbeidsstyrken. Land som USA, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Canada, Tyskland og Storbritannia er svært avhengige av disse arbeidstakerne for å kunne innfri produksjonskravene. Pandemien vanskeliggjorde i stor grad for denne avhengigheten ettersom landene skjerpet innvandringspolitikken for å kontrollere spredningen av viruset innenfor egne grenser. I Storbritannia førte kombinasjonen av covid og Brexit til at innvandringen falt med 90 % i 2020. Mange land tar nå grep for å lette på restriksjonene på innvandringen, men det kan likevel ta år før migrasjonstallene er tilbake på nivået før pandemien. 

• endring i arbeidstakernes forventninger

Under pandemien ble mange ansatte utsatt for ekstra press på jobben. Slik som plutselige permitteringer og nedstengninger og ekstraordinære personlige utfordringer, inkludert hjemmeundervisning av barna og omsorg for aldrende foreldre. Dette har ført til en endring i arbeidstakernes forventninger. Fremst blant disse forventningene finner vi ønsket om en sunn balanse mellom arbeid og fritid. Dagens arbeidstakere ser etter større fleksibilitet ved hjelp av muligheter for fjernarbeid, fleksibel arbeidstid, ekstra betalt fritid og større autonomi slik at de kan legge opp dagen sin selv.

I tillegg er enkelte arbeidstakere villige til å bytte jobb for å få den fleksibiliteten de trenger, eller forlate arbeidsstyrken helt hvis de ikke finner den. Faktisk viser en nyere studie utført av Monster at 95% av arbeidstakerne er åpne for å bytte jobb, og at 92 % er villige til å bytte bransje om nødvendig.

2. lave lønninger

Mens enkelte arbeidstakere forlater arbeidsstyrken helt, bytter flertallet ganske enkelt jobb takket være bedre jobbmuligheter. Noen slutter for å få høyere lønn. Ifølge vår Randstad Employer Brand Research, rangerer faktisk 62 % av arbeidstakere over hele verden lønn som den sterkeste motivatoren for å bytte jobb.

Den vedvarende mangelen på arbeidskraft har skapt et kandidatdrevet marked på de fleste områder i verden. Mange ansatte og jobbsøkere krever høyere lønn og bedre goder. Disse lønnsøkningene varierer imidlertid ulike steder i verden. For eksempel forventer 100 % av landene i Nord-Amerika at lønningene skal stige i 2022, mens bare 92 % av landene i Latin-Amerika, 78 % i Asia-Stillehavet og 50 % i Midtøsten og Afrika forventer det samme.

I enkelte deler av verden er det ikke sikkert at arbeidstakernes lønnsøkninger er nok til å dekke kostnadene ved stigende inflasjon. I USA, for eksempel, økte timelønnen med 4,7 % i desember 2021, men inflasjonen økte med 7 % i samme periode. For arbeidstakere i disse områdene er lønnsøkning enda viktigere.
Det er like viktig å fokusere på bedre fordeler som en del av den samlede kompensasjonspakken for ansatte. Konkurransedyktige lønninger er ikke det eneste arbeidstakerne ønsker. Ifølge forskningen vår ønsker de også en sunn balanse mellom arbeid og fritid (58 %), jobbsikkerhet (56 %) og et hyggelig arbeidsmiljø (55 %).

3. aldrende befolkning 

En annen faktor som påvirker dagens mangel på arbeidskraft, er verdens aldrende befolkning. I årevis har arbeidsgivere i mange land vært bekymret for hvordan de skal klare å erstatte rekordmange arbeidstakere som går av med pensjon. Bare i USA når for eksempel 10 000 mennesker om dagen pensjonsalderen på 65 år, og denne raten forventes å fortsette til minst 2029.

Den aldrende delen av befolkningen forventes å øke de kommende tiårene. Studier anslår at innen 2030 vil én av seks personer i verden være 65 år eller eldre, og innen 2050 kommer dette tallet til å være doblet. På toppen av denne krisen faller fødselsratene i mange land. Kombinasjonen av en aldrende befolkning og en fallende fødselsrate gjør at det blir færre personer tilgjengelig for arbeid.

Faktisk viser studier at Kinas yrkesaktive befolkning faller med 20 % innen 2050, og i Japan forventes den yrkesaktive befolkningen å falle med 40 %. Dette problemet er ikke isolert til bare Kina og Japan. Ifølge statistikk fra FN og Verdensbankens statistikk har 75 land allerede fruktbarhetsrater som faller godt under den ønskede raten på 2,1 %. Dette problemet vil fortsette å plage arbeidsgivere i hvert fall de neste tiårene.

4. teknologikompetansegap

Ifølge en nyere studie oppgir 87 % av globale arbeidsgivere at de for tiden sliter med kompetansegap, eller forventer å gjøre det i løpet av få år. Selv om tap av kompetanse og erfaring gjennom pensjonering absolutt er en medvirkende faktor, er hovedårsaken til kompetansemangelen integreringen av avansert teknologi, kunstig intelligens (AI) og automatisering på arbeidsplassen. Selv om denne nye teknologien definitivt bidrar til å effektivisere forretningsprosessene og forbedre effektiviteten på arbeidsplassen, krever den også arbeidstakere med kompetanse til å betjene den.

Dette er ikke noen ny utfordring for arbeidsgivere, men den har blitt mer intensiv siden pandemien.

Med så mange selskaper som sliter med utfordringer i produksjon og forsyningskjeder under pandemien, er det et økt press for automatisering på arbeidsplassen. Denne økte bruken av teknologi på arbeidsplassen gir også selskapene et økt behov for å få tak i den rette teknologirelaterte kompetansen.

hvilke næringer er det som påvirkes mest av mangelen på arbeidskraft?

Selv om nesten alle bransjer påvirkes på én eller annen måte av den økende mangelen på arbeidskraft, er det noen sektorer som rammes hardere:

produksjon

Allerede før pandemien slo inn, forutså ekspertene en global mangel på arbeidskraft på over 8 millioner arbeidstakere i produksjonsindustrien. I dag er mangelen på arbeidskraft enda mer problematisk. I USA kan det være over 2 millioner ubesatte stillinger i industrien innen 2030, og produsenter i Storbritannia står overfor den største mangelen på arbeidskraft på over 30 år.

forsyningskjeder

Logistikk er en annen sektor som sliter med å tiltrekke seg arbeidstakere før og etter pandemien. Denne mangelen på arbeidskraft er ikke isolert til bare én region i verden. For eksempel sliter arbeidsgivere i USA med å fylle 80 000 stillinger innen veitransport, mens Storbritannia opplever en mangel på over 100 000 lastebilsjåfører. Denne vedvarende mangelen på arbeidskraft forventes å gi en mangel på lastebilsjåfører på 18 % i Mexico og en sjåførmangel på 24 % i Tyrkia.

helsetjenester

Helsevesenet ble hardt rammet under pandemien. Ikke bare risikerte disse helt nødvendige arbeidstakerne livet, samt livene til familiene deres, ved å gå på jobb hver dag, men mange måtte også jobbe lange dager på grunn av bemanningsmangel. Nå som effektene av covid-19 begynner å avta, vurderer mange av disse arbeidstakerne å forlate yrket.

For eksempel vurderer 57 % av sykepleierne i Storbritannia å slutte i jobben, mens 32 % av amerikanske sykepleiere ønsker å forlate roller med direkte pasientkontakt. Globalt advarer Det Internasjonale Forbundet for Sykepleiere om at så mange som halvparten av dagens sykepleiere kan komme til å forlate yrket de nærmeste årene. Dette problemet kan føre til en global krise på under et tiår.

hvilken innvirkning har mangelen på arbeidskraft?

Den vedvarende mangelen på arbeidskraft kan ikke bare hindre selskapenes vekst, men også påvirke samfunnet som helhet. For eksempel har forstyrrelser i forsyningskjedene allerede ført til mangel på produkter. På noen områder kan mangelen på arbeidskraft også ha medført til at butikker og restauranter har stengt eller at de driver med begrenset åpningstid.

Et annet problem som mange eksperter følger nøye med på, er den økende inflasjonen. Selv om det fortsatt er en viss debatt om mangelen på arbeidskraft bidrar til inflasjonen, mener mange at dagens mangel på arbeidskraft vil føre til økte lønninger, høyere priser og forsinket opphenting etter pandemien. Hvis inflasjonen ikke kontrolleres, kan det føre til en alvorlig krise som det kan ta år, eller tiår, å løse.

Mangelen på arbeidskraft, nærmere bestemt kompetansegapet, kan hindre bedrifter i å implementere ny teknologi. En ny studie viser at 64 % av organisasjonene viser til mangelen på arbeidskraft som det viktigste hinderet for implementering av ny teknologi, sammenlignet med bare 4 % tilbake i 2020. Problemet er at disse selskapene ikke kan implementere ny teknologi uten først å skaffe seg den nødvendige teknologirelaterte kompetansen.

Mangelen på arbeidskraft er en stor utfordring, men hvis du forstår årsakene som ligger bak, kan det hjelpe selskapet deres med å overvinne den. Få mer innsikt i årsakene bak dagens mangel på arbeidskraft ved å laste ned guiden vår.